Da vi fikk oppgaven viste den seg å være veldig praktisk rettet. Eksamen i 2. klasse bestod mer eller mindre av en samtale med eksaminator (faglærer) og sensor, beskrivelse av omgivelser, demonstrasjon av hvordan man ville ha utført en oppgave og forklaring av sin egen tolkning av oppgaven vi fikk utdelt. I år var det derimot et faktisk oppdrag som skulle utføres i skolehagen.
Skolehagen brukes som demonstrasjonsfelt for elevene, og vi har derfor pensumlister å forholde oss til. Min seksjon av hagen bestod av barvekster (koniferer), og jeg valgte å fortsatt holde meg til dette temaet. (Det var også en laurbærhegg på stedet, men denne var i dårlig tilstand. Den fikk en sjanse til, og er beholdt.) Første forberedelsesdag benyttet vi til å inspisere området, gjøre oss opp en mening om hvilke verktøy vi kom til å trenge og å legge fram disse på en angitt plass. Vi planla også hva som skulle kjøpes inn av eventuelle nye planter og materialer i henhold til prisliste fra Engebråten Planteskole.
Her er feltet jeg fikk utdelt (mellom strekene, selvsagt)
Onsdagen møttes vi på skolen og dro sammen til Engebråten. Som man også kan oppleve i andre situasjoner med faktiske kundeoppdrag, var det en del av de andre som hadde planlagt beplanting med planter som ikke var på Engebråten. Da måtte de finne alternativer til disse. Jeg var så heldig at jeg fant alle mine. I tillegg til planter kjøpte jeg med bark og fikk med prisoversikt på OsloKompost (vi hadde et stort lass av dette på skoleplassen til fri bruk for elevenes oppgaver).
I oppgaven skulle vi blant annet regne ut kostnadene vi faktisk hadde brukt på oppdraget, og for at dette skulle gå litt fortere laget jeg et regneark i excel på forhånd. Der fikk jeg lagt inn priser på plantene, forventet forbruk av bark utifra feltets areale og hvor tykt lag jeg ønsket å ha. Jeg la også inn forbruk av OsloKompost, kugjødselkompost og arbeidstimer.
Da jeg begynte utførelsen av oppgaven var det først luking som måtte foretas. Området var fullt av løvetann og diverse annet ugras, og jeg gikk igang med bøtte og ugrasjern. De minste lot jeg stå dersom de var i de åpne feltene, for der gikk jeg siden over med en krafse på langt skaft. Det er viktig å variere belastningen på ryggen (og kroppen generelt), så jeg passet på å bytte sittestilling så snart jeg kjente murringer noe sted.
Etter at jeg hadde luket, beskjærte jeg buskene litt. Jeg fjernet en større grein fra hjortesumaken til høyre (Rhus typhina), ettersom den vokste inn i lawsonsypressen (Chamaecyparis lawsoniana). Dette ga mer lys inn til plantene under, men treet fikk beholde en naturlig vokseform. Hjortesumaken hadde også veldig mange rotskudd inn i bedet mitt, og disse forsøkte jeg å rive opp der det var mulig. Noen steder ble jeg nødt til å dra fram greinsaksa og klippe dem av, ettersom de hadde blitt for store.
Rotskudd fra hjortesumak (Rhus typhina).
Bartrær spesielt (vintergrønne generelt) har opplevd sviskader i stor skala etter vinteren som var. Perioder med skarp, varm sol kombinert med tele i jorda sørget for at flere planter rett og slett tørket ut. Brune felter på bartrær blir ikke grønne igjen (med mindre du har en mikrobiota og det er vinter), så disse måtte fjernes. Heldigvis hadde det gått relativt bra med de fleste buskene i feltet, men det var én plante som hadde blitt kraftig beskåret allerede som jeg måtte fjerne helt. I utgangspunktet var jeg usikker på om den skulle beholdes eller ikke, men ettersom jeg hadde en plante i bakhånd sa sensor og eksaminator at jeg gjerne kunne bytte den ut dersom det ble tid.
Jeg kom fram til at jeg sannsynligvis hadde nok tid til å fjerne planten, og tenkte for meg selv at det sikkert ikke kom til å ta så veldig lang tid. Det viste seg å ikke være helt korrekt, ettersom det var en gammel plante. Den hadde derfor kraftige røtter som var relativt harde å komme seg gjennom, men etter mye hardt arbeid fikk jeg ut den dårlige planten!
Etter å ha gravd bort kinaeineren (Juniperus pfitzeriana 'Mint Julep'), planerte jeg området litt før jeg gikk igang med luftingen av jorda. Området er mye brukt av elevene, og det har derfor vært mye tråkk. Som følge av dette er jorden komprimert, og for å veie opp for dette tok jeg et greip og vendte jorda. Deretter planerte jeg igjen og la utover et lag OsloKompost (topplag, dette består av kompost og sand, og er flott som jordforbedringsmiddel!). Jeg brukte deretter krafsen og jernriven til å blande komposten godt inn i jorda og sørge for at eventuelle klumper ble løst opp.
Det var nå tid for å plante. Først plasserte jeg ut plantene på feltet for å sjekke at de fikk korrekt plass i henhold til den grove skissen jeg hadde forberedt. Alle avstander var sjekket i henhold til Hageselskapets Sortsliste, ettersom det kan være vanskelig å bedømme hvor stor en plante kommer til å bli.
Jeg gravde plantehull som var like dype som potta plantene sto i, men minst 50% større ut til sidene. Dette for å løsne opp i jorda slik at røttene hadde god plass til å vokse utover til sidene. En liten skade kugjødselkompost ble blandet med jorda i plantehullet, og jeg dobbeltsjekket at planten ville ha rothalsen (pvergang mellom rot og stamme) i bakkehøyde. Det er viktig å ikke plante for dypt og heller ikke for grunt, så jeg gravde mer eller tilbakeførte jord dersom det måtte justeres.
Når man planter nye planter er det veldig viktig å vanne godt. Det var i tillegg veldig varmt denne dagen, så jeg hadde latt plantene stå innendørst fram til plantetidspunktet, slik at de ikke skulle tørke ut. Fyll et kar (f.eks. en bøtte) med vann og senk rotklumpen på planten nedi. Hold den der til det slutter å boble fra toppen, da vet du at den er gjennombløtet. Jeg gjorde dette med alle plantene mine før de ble plassert ned i plantehullene sine.
Siden gjenstod det å fylle på med jord i plantehullene rundt jordklumpen og sørge for god jordkontakt mellom rotklumpen og jorda rundt den. Etter å ha plantet alle plantene satte jeg ned merkeskilt med norsk og botanisk navn på planten. Deretter fordelte jeg et tynt lag bark utover og vannet hele feltet mitt. Jeg vannet spesielt godt på de nye plantene, for å sikre jordkontakten for røttene. Helt til slutt kantet jeg bedet, slik at det fikk en fin avslutning mot plenen nedenfor. Det er bittelitt tynt med bark helt nederst, men det er i henhold til avtale med faglærer om at jeg skulle bruke mindre bark for at resten av vollen kunne fylles opp også, samt det faktum at barken kommer til å sige nedover relativt raskt.
Her er resultatet av eksamensoppgaven min:
Jeg var selv veldig fornøyd med arbeidet jeg hadde utført. Tidligere har jeg ikke hatt så veldig stor erfaring med bartrær, så det var veldig bra at jeg fikk fordypet meg mer i dette temaet. Plantene jeg har valgt ut er følgende:
- Chamaecyparis pisifera 'Filifera Nana'
- Juniperus communis 'Nona Tromling' E
- Juniperus communis Repanda'
- Juniperus horizontalis 'Blåne' E
- Juniperus squamata 'Blue Star'
- Picea pungens 'Glauca Globosa'
- Thuja occidentalis 'Tiny Tim'
Plantene er hentet fra pensumlistene for både 2. og 3. klasse, og ble valgt ut fordi de ikke fantes i skolehagen fra før av. De har også veldig forskjellig utseende, både i vokseform, farge og bartype, og vil derfor kunne gi plassen litt liv til tross for at alt er bartrær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar